Deltidsansattes rett til stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid

Deltidsansatte som jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-4 a som trådte i kraft 1. januar 2014.

Den typiske situasjonen er at arbeidstaker har en deltidsstilling og arbeider ekstravakter utover deltidsstillingen. Det kan også forekomme der arbeidstakeren av andre grunner arbeider overtid i sin deltidsstilling, såkalt merarbeid. Hva som er årsaken til ekstraarbeidet har ingen betydning. Bestemmelsen gjelder således uavhengig av om det eksempelvis er økt arbeidsmengde eller sykefravær som er årsaken til at arbeidstakeren arbeider utover stillingsprosenten. Det stilles heller ikke noe minimumskrav til hvor mye ekstra man må ha jobbet.

Dersom man krever en utvidelse av stillingen, kan ikke den deltidsansatte selv velge hvor stor stillingsbrøk han eller hun ønsker å utvide sin ordinære stillingsprosent med. Vedkommende må da i utgangspunktet akseptere hele stillingsutvidelsen som tilsvarer merarbeidet. Dersom den deltidsansatte imidlertid ønsker en mindre stillingsprosent, er det ingenting i veien for at partene avtaler dette. Videre kan ikke den deltidsansatte velge hvilket sted eller avdeling arbeidet i den utvidede stillingen skal finne sted.

I mange tilfeller vil merarbeidet ha funnet sted på en eller flere andre avdelinger og i slike tilfeller må den deltidsansatte akseptere at arbeidsgiver fortsatt velger å bruke vedkommende på disse avdelingene. Dette medfører også at den deltidsansatte må akseptere samme omfang av ubekvemme vakter som tidligere, dersom arbeidsgiver ønsker og har behov for dette.

Merarbeidet må imidlertid være av et visst omfang og ha en viss hyppighet. Hvis det forekommer sporadisk merarbeid, eksempelvis i forbindelse med ferieavvikling, vil ikke dette være jevnlig arbeid som gir rett til økt stillingsprosent. Hvorvidt den deltidsansatte har arbeidet jevnlig må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle, men det vil kreves en viss hyppighet og stabilitet i bruken av merarbeid.

Det er den deltidsansatte selv som må fremme krav til arbeidsgiver om stilling tilsvarende faktisk arbeidstid og da også oppgi grunnlaget for sitt krav. Loven oppstiller ingen formkrav for et slikt krav, men lønnsslipper og arbeidsplaner kan være relevant dokumentasjon for å vise hvor mye merarbeid som har forekommet i perioden.

Retten til økt stillingsprosent bortfaller hvis arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeid ikke lenger foreligger. Dette gir arbeidsgiver en sikkerhetsventil for å forhindre urimelige utslag av denne retten. Dersom arbeidsgiver kan dokumentere at det bare vil være bruk for en del av merarbeidet, eksempelvis at kun 50 prosent av merarbeidet trengs det neste året, innebærer dette at den deltidsansatte vil ha krav på tilsvarende stilling. I utgangspunktet vil det være opp til partene å beregne stillingsstørrelsen i tråd med merarbeidet som er utført. Ved uenighet, kan imidlertid tvisten bringes inn for Tvisteløsningsnemnda for avgjørelse.

Den ansatte har en frist på fire uker etter at arbeidsgiver avslo kravet om rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid til å bringe saken inn for nemnda. Også muntlig avslag fra arbeidsgiver vil medføre at fristen begynner å løpe. Tvisteløsningsnemnda kan da ta stilling til om vilkårene i bestemmelsen er oppfylt og avgjøre om vedkommende har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Saken kan ikke bringes inn for domstolen før saken har vært prøvd for nemnda og det foreligger en avgjørelse derfra.

• Les mer om: Arbeidstider i jula
• Les mer om: Fortrinnsrett for deltidsansatte
• Les mer om: Virkninger av brudd på deltidsansattes rett til tilsvarende faktisk arbeidstid

Vi bistår klienter over hele landet.