Sykefraværsoppfølging - oppfølging av sykmeldte

Det lovregulerte utgangspunktet for arbeidsgivers ansvar når det kommer til sykdom og fravær blant ansatte er at arbeidsgiver skal sikre at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig, jf. Arbeidsmiljøloven § 4–1. Dersom arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av sykdom, ulykke, slitasje eller lignende, skal arbeidsgiver så langt mulig iverksette tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden.

Arbeidsgiver må vurdere eventuelle endringer i arbeidsutstyr, behov for arbeidsrettede tiltak eller lignende, jf. Arbeidsmiljøloven § 4–6. Hvilke tiltak som er aktuelle, må vurderes på bakgrunn av arbeidstakers situasjon. Arbeidsgivers plikt til tilrettelegging strekker seg langt, men er ikke absolutt. Arbeidsgiver skal tilrettelegge så langt det er mulig – noe som må vurderes opp mot virksomhetens art, størrelse og økonomi.

• Les mer om: Arbeidsmiljøloven
• Les mer om: Ansettelse - Din Guide

Ved sykefravær som går utover egenmeldingsdagene og som ifølge sykemelding kan indikere et lengre fravær, så skal arbeidsgiver utarbeide en oppfølgingsplan for den sykmeldte. I noen tilfeller er det imidlertid åpenbart unødvendig med en oppfølgingsplan. Dette gjelder f.eks. for arbeidstakere som er delvis sykemeldt og der man kan ha en dialog om oppfølging på arbeidsplassen. Arbeidsgiver skal i alle tilfeller formidle oppfølgingsplanen til sykemelder.

Hensikten med oppfølgingsplanen er å avklare hva som skal til for at arbeidstaker skal kunne fungere i sitt arbeid, samt finne hvilke tiltak som kan og bør iverksettes. Planen skal løpende oppdateres med hensyn til de erfaringer man gjør seg i sykmeldingsperioden og ved avdekking av eventuelle nye tiltak og behov. Oppfølgingsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstaker, som har plikt til å delta i utforming av planen.

• Les mer om: Oppfølgingsplan for sykemeldte - Skjema og sjekkliste

Det skal avholdes et dialogmøte innen 7 uker for arbeidstakere som er 100 % sykmeldte. For arbeidstaker som er gradert (delvis) sykmeldt kan behovet for et dialogmøte vurderes konkret, og gjennomføres dersom arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykemelder mener det er hensiktsmessig.

Bedriftshelsetjenesten eller sykemelder trenger kun å delta hvis det er behov for det. Arbeidstakeren må i alle tilfeller samtykke dersom sykmelder innkalles.

Under et dialogmøte bør man gjennomgå den individuelle oppfølgingsplanen, drøfte og vurdere bedriftsinterne tiltak, evaluere evt. gjennomførte tiltak, vurdere behov for å koble inn NAV eller andre instanser/aktører og avtale videre mål, aktiviteter og ansvar – herunder bli enige om omfanget av videre oppfølging.

• Les mer om: Dialogmøte ved sykefravær: For arbeidsgiver

Dialogmøte 2 i regi av NAV skal avholdes senest innen 26 uker fra arbeidstaker ble syk. NAV innkaller arbeidstakeren og arbeidsgiveren til dialogmøtet, og begge parter har da møteplikt. Den som sykmelder arbeidstakeren deltar dersom NAV mener det er behov for det. Arbeidsrettede tiltak skal vurderes.

Møtet innebærer gjerne en gjennomgang av oppfølgingsplan, vurderinger knyttet til resultat av iverksatte bedriftsinterne tiltak, drøfting av yrkesrettet attføring der tiltak ikke fører frem, vurdering av behov for andre tiltak og fastsetting av en plan videre.

• Les mer om: Dialogmøte ved sykefravær: For arbeidsgiver

Senest innen 1 år, som er maksimal tid for sykepenger, vil NAV på ny vurdere rettigheter og behov for tiltak. Arbeidstakeren skal fortsatt ha oppfølging av arbeidsgiveren, også etter at arbeidsavklaringspenger evt. er innvilget hos NAV. Arbeidsgiverens ansvar for å følge opp og legge til rette gjelder så lenge arbeidstakeren er ansatt.

• Les mer på personskadeadvokater.no: Sykepenger fra NAV

Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikter i tilknytning til sykefraværet. Arbeidstakere plikter å samarbeide og medvirke aktivt til å finne løsninger for å komme tilbake i arbeid raskest mulig. I den forbindelse bør arbeidstaker gjøre sitt beste for at sykefraværets varighet og grad blir til minst mulig skade for arbeidsgiver og arbeidstaker bør derfor unnlate å utsette seg for situasjoner som gjør at arbeidsuførheten forlenges eller forverres i grad. Arbeidsgivers hovedoppgave er å legge til rette for at sykemeldt arbeidstaker kan være i aktivitet i virksomheten. Det er i den forbindelse viktig at arbeidsgiver kan dokumentere oppfølgingsarbeidet og at denne dokumentasjonen oppbevares i virksomheten. Dette er både viktig i forhold til ivaretakelsen av den sykemeldte arbeidstakeren, men også viktig i forhold til en eventuell senere oppsigelsesprosess.

Det er ikke anledning å gå til oppsigelse av en arbeidstaker med grunnlag i sykdommen det første året vedkommende er syk. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 15-8. Dersom arbeidstaker sies opp under verneperioden, skal oppsigelsen ansees å ha sin grunn i sykefraværet dersom ikke annet gjøres overveiende sannsynlig. Bevisbyrden for at oppsigelsen ikke skyldes sykefraværet påligger arbeidsgiver.

Dersom arbeidsgiver går til oppsigelse av arbeidstakeren etter verneperiodens utløp, er ikke arbeidstaker beskyttet av arbeidsmiljøloven § 15-8. En eventuell oppsigelse på bakgrunn av sykefravær må da behandles etter det alminnelige saklighetsprinsippet i arbeidsmiljøloven § 15-7. I den forbindelse vil retten legge stor vekt på om arbeidsgiver har oppfylt sine tilretteleggingsforpliktelser under sykefraværet. Videre vil arbeidstakers sykdomsprognoser, fraværets ulemper for arbeidsgiver og ulemper for arbeidstaker ved en eventuell oppsigelse vektlegges. Arbeidstakers (manglende) medvirkning vil også kunne tillegges vekt i vurderingen.

Videre kan Abeidstilsynet gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene om oppfølging av sykemeldte. Tilsynet kan også ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten ikke har overholdt bestemmelsene. Overtredelsesgebyr kan også ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Overtredelsesgebyret kan maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som pr i dag lyder på kr 118 620,-.

• Les mer om: Oppsigelse under sykemelding: Dette bør du vite

Vi bistår klienter over hele landet.