Utleie av arbeidskraft avgrenset mot entreprise

Avgrensingen mellom utleie av arbeidskraft og entreprise har betydning i ulike situasjoner. Eksempler på slike situasjoner er om oppdragsgiveren kan klage på arbeidsresultatene, om de i det hele tatt hadde adgang til innleie eller om arbeidstakeren kan ha krav om ansettelse, lønn eller erstatning mot oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren kan også bli solidarisk ansvarlig for skatt og avgift ved arbeidsleie.

• Les mer om: Ansvar og erstatning for skader ved arbeidsleie
• Les mer om: Egen ansettelse, arbeidsleie, konsulentavtaler eller andre løsninger av midlertidige behov?
• Les mer om: Innleiebedriftens solidaransvar for lønn, feriepenger, skatt og avgift ved arbeidsleie

I lovens forstand er utgangspunktet at de utøvende medarbeiderne er underlagt oppdragsgiverens eller oppdragstakerens ledelse. Fra 1. april 2023 defineres dette slik i arbeidsmiljøloven § 14-12: 5):

Dette utgangspunktet er likevel helt enkelt og det kan fortsatt oppstå situasjoner hvor det kan være uklart hva som er selvstendige oppdrag (entreprise) og hva som er utleie av arbeidskraft. I så fall må det i praksis gjøres en konkret helhetsvurdering, hvor særlig momentene nedenfor er relevant å legge vekt på utover lovteksten.

Et viktig utgangspunkt er som nevnt om oppdragstakeren faktisk har hatt ledelsen av arbeidet. Hvis utøvende oppdragstaker selv har ledet, fordelt og kontrollert arbeidet som utføres, og har hatt en viss handlefrihet ved valg av arbeidsmetoder, trekker dette i retning av entrepriseoppdrag.

I samme retning trekker det om arbeidsoppdraget er klart bestemt på forhånd, mens det trekker i retning av arbeidsleie hvis nye avgrensede oppgaver bestemmes forløpende (fra dag til dag).

Videre er det relevant hvem som fastsetter og kontrollerer arbeidstiden. Hvis det er oppdragsgiveren som i realiteten som fastsetter og kontrollerer arbeidstiden, godkjenner ferier o.l. så kan dette tyde på at det foreligger utleie av arbeidskraft.

Det er også relevant om oppdragstakeren har kunnet avgjøre arbeidsstyrkens størrelse og sammensetning. En avtale som går ut på at et bestemt antall arbeidstakere skal utføre oppdraget vil peke i retning av arbeidsleie.

Om det er avtalt en fast pris for arbeidets utførelse, f.eks. etter en anbudskonkurranse, kan også være et tegn på entreprise. Men det forekommer likevel at entrepriser utføres etter løpende regning.

Det er tegn på entreprise om det er avtalt at oppdragstakeren har et selvstendig ansvar for arbeidsresultatet, f.eks. om det er avtalt at oppdragstakeren kan kreve betalt for ytterligere tid hvis tidsbruken i oppdraget er feilkalkulert eller om arbeidsresultatene er mangelfulle.

Det taler for arbeidsleie om oppdragsgiveren stiller materiell, maskiner og verktøy til disposisjon. I noen bransjer er det likevel vanlig at oppdragsgiveren holder materiell og verktøy også ved entrepriser.

Om man står overfor et innleieforhold eller en entreprise beror på en helhetsvurdering av bl.a. momentene foran, i lys av hva partene både har avtalt og praktisert. Det hender at momentene er uklare, at de trekker ulik vei og at partene har praktisert noe annet enn de opprinnelig avtalte skriftlig. Da kan også formålet med organiseringen spille inn.

Som nevnt innledningsvis kan det oppstå ulike uventede konsekvenser hvis man har feilvurdert om en tjeneste i realiteten er arbeidsleie eller entreprise. Hvis det er vanskelig å fastslå om et oppdrag er entreprise eller utleie av arbeidskraft, ta kontakt med våre spesialister i Codex Advokat Oslo AS for en konkret gjennomgang av avgrensningen, mulige konsekvenser og eventuelt utforming av en klar kontrakt.

• Les mer om: Arbeidsleie

Vi bistår klienter over hele landet.