- Hovedside>
- Domstolsnytt>
- Daglig leders erstatningsansvar - illojalitet
Daglig leders erstatningsansvar - illojalitet
Dom om illojal opptreden - daglig leders erstatningsansvar overfor arbeidsgiver (LE-2012-147241)
Sammendrag:
Saken gjaldt en arbeidsgivers erstatningskrav mot en tidligere daglig leder grunnet illojal opptreden i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet.
Den daglige leder var én av fire ansatte i et selskap som drev med reparasjon og support av datautstyr. I juni 2004 sa han opp sin stilling og opplyste samtidig om at han hadde planer om å etablere en virksomhet innen samme bransje.
I august, mens han fortsatt var i oppsigelsestiden, ble imidlertid den daglige lederen avskjediget. Arbeidsgiver begrunnet avskjeden i illojal opptreden og fremmet begjæring om midlertidig forføyning for tingretten med påstand om at daglig leder skulle avholde seg fra illojal og ulovlig konkurranse. Arbeidsgiver fikk medhold i sin påstand og tingretten avsa kjennelse som forbød daglig leder i en periode på to år å drive virksomhet som var i konkurranse med arbeidsgivers virksomhet. Daglig leder krevde imidlertid muntlige forhandlinger, slik en saksøkt har krav på i forføyningssaker, og partene inngikk i stedet et rettsforlik om konkurranseforbudet.
Arbeidsgiver foretok imidlertid ytterligere undersøkelser om den daglige leders opptreden og anmeldte ham for underslag av kopier av diverse datalagret materiale. Daglig leder ble for dette dømt til 30 dagers betinget fengsel.
I norsk rett foreligger det en alminnelig og ulovfestet lojalitetsplikt i ansettelsesforhold, hvilket lagmannsretten i herværende sak også slo fast. Lagmannsretten viste til at en arbeidstaker som hovedregel ikke må foreta seg noe som kan medføre tap eller skade for arbeidsgiveren ved konkurrerende virksomhet. I forbindelse med oppsigelse og overgang til nytt arbeid i en potensielt konkurrerende virksomhet, blir det sentrale punktet hvorvidt arbeidstakeren før han fratrer foretar seg noe som skader arbeidsgiverens relasjon til kunder og leverandører, eller på annen måte ved interne disposisjoner eller unnlatelse av slike svekker det forretningsmessige utbytte som disse relasjonene ellers må formode å gi. Lagmannsretten uttalte imidlertid at det i utgangspunktet må være adgang for en arbeidstaker å forberede overgangen til ny arbeidsgiver eller oppstart av egen virksomhet ved blant annet å foreta undersøkelser eller å etablere et selskap, men bare under forutsetning av at slike forberedelser ikke er synlige i markedet for arbeidsgivers kunder, leverandører og andre avtalepartnere. Aktivitetene må for øvrig heller ikke komme til fortrengsel for de arbeidsoppgaver arbeidstakeren ellers skal utføre i arbeidsforholdet før avslutningen. Lagmannsretten slo fast at lojalitetsplikten i utgangspunktet varer så lenge arbeidsforholdet varer.
Etter å ha redegjort for reglene mente lagmannsretten at den daglige lederen hadde krenket sin lojalitetsplikt idet hans disposisjoner samlet sett måtte anses som en sterkt illojal og klanderverdig adferd. Den daglige leders hensikt kunne vanskelig ses å ha vært noe annet enn å eliminere arbeidsgiver både som konkurrent og selskap.
Etter en konkret vurdering av en rekke tapsposter dømte lagmannsretten den daglige lederen til å betale en erstatning på mer enn 950 000 kroner til sin gamle arbeidsgiver.
Vi er spesialister innen arbeidsrett og gir bistand over hele landet. Ta kontakt i dag.
Les våre øvrige artikler om konkurrerende virksomhet og illojalitet.
Vi bistår klienter over hele landet.