Dom - Nedre Romerike tingrett 02.07.2014

2. juli 2014 avsa Nedre Romerike tingrett dom i en sak som gjaldt gyldigheten av en oppsigelse. Arbeidstaker hadde lagt ned påstand om at arbeidsgivers oppsigelse skulle kjennes ugyldig og fikk medhold i retten. Arbeidsgiver ble dømt til å betale erstatning for økonomisk tap på kroner 110.000,-og ikke-økonomisk tap på kroner 50.000,-.

Sakens bakgrunn Arbeidstakeren var ansatt i en nyopprettet salgs- og bookingstilling to og en halv måned forut for at arbeidsgiver meddelte oppsigelsen. Arbeidsdagen forut for oppsigelsen, sendte arbeidstakeren en e-post til ledelsen i selskapet som omhandlet daglig leder. I e-posten beskrev arbeidstaker en misnøye med hvordan daglig leder ledet bedriften på samt misnøye i forhold til behandlingen av de ansatte. Det ble også vist til en spesifikk episode som medførte en reaksjon hos flere av de ansatte. Den påfølgende arbeidsdagen ble arbeidstakeren kalt inn til et møte hvor vedkommende ble meddelt en oppsigelse. Oppsigelsen var begrunnet med nedbemanning i virksomheten og at den nyopprettete stillingen ikke fungerte optimalt. Oppsigelsen inneholdt ikke formkravene til en oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-4. Etter avholdt forhandlingsmøte anførte arbeidstaker at oppsigelsen også var begrunnet i arbeidstakerens manglende tilpasning til arbeidet i prøvetiden. Arbeidstaker tok ut stevning og anført at oppsigelsen var en gjengjeldelse av en varsling. Videre anførte arbeidstaker at oppsigelsen verken var saklig begrunnet i oppsigelse i prøvetid, eller nedbemanning. Endelig anført arbeidstaker at da oppsigelsen ikke inneholdt lovens formkrav og stevning ble tatt ut innen lovens frist på fire måneder, skulle oppsigelsen kjennes ugyldig og arbeidstaker skulle tilkjennes erstatning. Arbeidsgiver anførte at det ikke forelå en varsling i lovens forstand samt at oppsigelsen ikke kunne anses som var en gjengjeldelse av en varsling da beslutningen om å meddele oppsigelsen ble tatt 1-2 uker tidligere. Videre anførte arbeidsgiver at oppsigelsen var saklig begrunnet i virksomhetens økonomiske forhold og deres behov for nedbemanning. Endelig anførte arbeidsgiver at oppsigelsen var begrunnet i arbeidstakers manglende tilpasning til arbeidet. Da arbeidsgiver erkjente formfeilene, la de ned påstand om å betale erstatning til arbeidstakeren med kroner 25.000,-.

I sin vurdering kom retten til at e-posten som arbeidstakeren sendte til ledelsen, ikke kunne anses som en varsling og følgelig at oppsigelsen ikke kunne anses som en gjengjeldelse av en varsling. Retten fant imidlertid at oppsigelsen ikke kunne anses som saklig begrunnet i virksomhetens forhold. I sin vurdering la retten vekt på manglende dokumentasjon knyttet til behovet for nedbemanningen og at det var arbeidsgiver som måtte ha bevisbyrden for at beslutningen om oppsigelse var bygd på et korrekt faktisk grunnlag. På bakgrunn av den manglende dokumentasjonen, kunne retten ikke vurdere om utvelgelsen av arbeidstakeren var saklig, eller om arbeidsgiver hadde vurdert andre løsninger. I forbindelse med utvelgelsen vektla retten også at arbeidsgiver ikke hadde vurdert stillingen til en innleid vikar i virksomheten. Inn under drøftelsen viste retten videre til at det ikke var avholdt drøftelsesmøte med arbeidstakeren og at beslutningen om nedbemanning heller ikke var tatt opp med de andre ansatte. I vurderingen av om oppsigelsen var saklig begrunnet i arbeidstakers manglende tilpasning til arbeidet, kom retten til at arbeidstakers arbeidsprestasjoner ikke kunne synes å være betydelig dårligere enn det arbeidsgiver kunne forvente. Retten vektla videre at ved svikt i arbeidstakers prestasjoner, er det arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at dette ikke skyldes forhold som arbeidsgiveren måtte bære risikoen for. Herunder la retten vekt på at arbeidstakeren ikke hadde fått tilstrekkelig opplæring i stillingen. Oppsigelsen ble således ikke funnet saklig begrunnet i verken virksomhetens forhold eller arbeidstakers forhold. Da arbeidstakeren ikke fikk medhold i at oppsigelsen var en gjengjeldelse av en varsling og således ikke fikk medhold fullt ut i sine påstander, ble arbeidsgiver dømt til å betale halvpartene av sakskostnadene til det offentlige.

Arbeidstaker ble i denne saken representert ved advokatfullmektig Marthe Braavald Johansen, Codex Advokat Oslo AS.

Vi bistår klienter over hele landet.