Dom: Fradrag i erstatningsutmåling etter usaklig oppsigelse?

Dom vedr. fradrag i erstatningsutmåling ved usaklig oppsigelse (HR-2012-2350-A)

Sammendrag

Saken gjaldt spørsmål om en arbeidsgiver ved erstatningsutmålingen etter usaklig oppsigelse i arbeidsforhold kan kreve fradrag for arbeidsavklaringspenger den oppsagte har mottatt fra trygdemyndighetene.

En arbeidstaker som var ansatt som personalkoordinator i et selskap som formidlet og leide ut arbeidskraft var en del sykmeldt i perioder, og hun ble oppsagt fra sin stilling. Kvinnen reiste søksmål mot arbeidsgiveren og krevde erstatning og oppreisning. Hun tapte i tingretten, men påanket til lagmannsretten og vant frem der. Lagmannsretten tilkjente kvinnen erstatning for tapt inntekt for to år med brutto kr 800 600,- og oppreisning med kr 50 000,-. Partene var uenige om utbetalte arbeidsavklaringspenger fra Nav skulle komme til fradrag i erstatningen, men lagmannsretten kom til at det riktige var ikke å gjøre fradrag. Begrunnelsen var at trygdemyndighetene, som følge av den utbetalte erstatningen, ville ha rett til å kreve arbeidsavklaringspengene tilbake.

For så vidt gjaldt utbetalte dagpenger hadde Høyesterett slått fast, i dommen inntatt i Rt-2005-518, at arbeidstakeren hadde tilbakebetalingsplikt for disse i den grad han hadde fått dekket tapt arbeidsinntekt ved utmålt erstatning. Således skulle det ikke gjøres fradrag i erstatningen. Dagpenger skal imidlertid, etter folketrygdloven, direkte erstatte bortfalt lønnsinntekt, mens arbeidsavklaringspenger utbetales til den som på grunn av sykdom eller andre årsaker har nedsatt arbeidsevne. De to ytelsene er dermed av forskjellig karakter og spørsmålet var om dette måtte lede til at de to ytelsene skulle bedømmes forskjellig når det gjelder reduksjon som følge av erstatningsutbetaling fra arbeidsgiveren.

Til spørsmålet svarte Høyesterett benektende og konkluderte med at trygdemyndighetene hadde rett til å kreve tilbake de utbetalte arbeidsavklaringspengene fra kvinnen. Konsekvensen av dette måtte være at det ikke var grunnlag for å redusere det erstatningsbeløpet arbeidsgiveren var dømt til å betale. Erstatning fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd etter usaklig oppsigelse, skal altså normalt utmåles uavhengig av om den oppsagte i en periode etter oppsigelsen har fått utbetalt dagpenger eller arbeidsavklaringspenger.

Et annet spørsmål Høyesterett tok stilling til i denne saken, var om det måtte sondres mellom avtalt og idømt erstatning. Høyesterett konkluderte med at det ikke var grunnlag for å foreta noen slik sondring. Etter folketrygdloven kan alle utbetalinger fra arbeidsgiveren som erstatter lønn føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene, og allerede utbetalte ytelser kan kreves tilbake. Det har dermed ingen betydning om arbeidstakeren og arbeidsgiveren har inngått en avtale om erstatningsutbetaling eller om arbeidsgiveren er tvunget til å betale erstatning ved dom.

Dommen ble ikke prosedert av våre advokater, men presenteres som illustrasjon og oppdatering på rettsutviklingen i arbeidsrettssaker.

Alle arbeidsrettslige problemstillinger og tvister mellom to eller flere parter må håndteres individuelt og på riktig måte. Vurderinger knyttet til oppsigelse av daglig leder kan være komplekse og det vil regelmessig være en fordel å la seg bistå av advokat med omfattende arbeidsrettslig erfaring.

Vi bistår klienter over hele landet.