- Hovedside>
- Domstolsnytt>
- Rekkevidden av arbeidsgivers ansvar etter skadeerstatningsloven § 2-1
Rekkevidden av arbeidsgivers ansvar etter skadeerstatningsloven § 2-1
Sakens faktum var at en stasjonsleder i et bilutleiefirma solgte en av firmaets leasede biler til en kunde for 130 000 kroner. Kjøpesummen utgjorde 40 % av bilens verdi, og kunde gjorde opp ved kontant betaling. Stasjonslederen hadde ingen rett til å selge bilen, og kjøpesummen gikk tapt for kunden.
Referat av Høyesteretts dom; Rt. 2012-1420
Arbeidsgivers ansvar
Dommen behandler rekkevidden av arbeidsgiveransvaret ved forsettlig skadeforvoldelse i vinnings hensikt i strid med arbeidsgivers interesser. Den sentrale rettslige problemstillingen er om arbeidsgiver er ansvarlig for skade forårsaket av at "arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet", jf. skadeerstatningsloven § 2-1 nr. 1 andre punktum.
Ordlyd og tidligere praksis
For sin behandling av saken tok Høyesterett utgangspunkt i lovens ordlyd og tidligere Høyesterettspraksis. På bakgrunn i disse rettskildene fant Høyesterett at det må foretas en bred vurdering av hvor risikoen skal plasseres, også i de tilfeller der arbeidstaker har utvist forsettlig skadeforvoldelse i strid med arbeidsgivers interesser. Utgangspunkt for vurderingen ble tatt i nærheten mellom arbeidstakers funksjoner og den skade han hadde forvoldt, samt hvorvidt arbeidsgiver hadde en særskilt foranledning til å beskytte skadelidte/ kjøperen mot den aktuelle skaderisikoen.
Arbeidsgiver ikke ansvarlig for kjøpers tap
I motsetning til tidligere rettsinstanser fant Høyesterett at arbeidsgiver ikke kunne være ansvarlig for kundens tap. I vurderingen trakk Høyesterett frem det faktum at leasingselskapet verken drev med direktesalg til kunder, eller var rette eier av bilen.
Et annet element var at bilsalg lå langt utenfor arbeidstakerens arbeidsoppgaver og at det for arbeidsgiver må ha fremstått som lite påregnelig at arbeidstaker skulle lure en leiebilkunde inn i en fiktiv bilhandel. Høyesterett fant det vanskelig å se hva arbeidsgiver kunne ha gjort for å avverge bedrageriet.
Ikke reelt salg
Videre vektla Høyesterett det faktum at bilkjøperen måtte ha forstått at dette ikke var et reelt salg da bilen var nesten ny, bilens pris lå langt under reell verdi, selgeren var en annen enn det vognkortet anga som eier samt at selgeren forlangte kontant betaling.Høyesterett konkluderte derfor med at vilkårene for godtroerverv av bilen ikke var til stede, og følgelig ble arbeidsgiver fritatt for ansvar for stasjonslederes forsettelige handlemåte.
Vi er spesialister innen arbeidsrett og gir bistand over hele landet.
Ta kontakt i dag for en samtale.
Vi bistår klienter over hele landet.