- Hovedside>
- Domstolsnytt>
- Virksomhetsoverdragelse - Gate Gourmet Norway AS
Virksomhetsoverdragelse - Gate Gourmet Norway AS
Spørsmål overføring av cateringvirksomhet fra et selskap til et annet kunne anses som virksomhetsoverdragelse. Retten la til grunn at det var snakk om overføring av en selvstendig økonomisk enhet, at dette hadde skjedd ved kontrakt/ sammenslåing av virksomheter og at tidligere virksomhet hadde blitt videreført i nytt selskap.
Denne dommen berører også spørsmål knyttet til diskriminering grunnet fagforeningstilknytning med tilhørende krav om oppreisning.
Nedenfor gjengis den delen av dommen som omhandler spørsmålet om det forelå virksomhetsoverdragelse eller ikke.
Dommen ble ikke prosedert av våre advokater, men presenteres som illustrasjon og oppdatering på rettsutviklingen i arbeidsrettssaker.
Alle arbeidsrettslige problemstillinger og tvister mellom to eller flere parter må håndteres individuelt og på riktig måte. Vurderinger knyttet til oppsigelse av daglig leder kan være komplekse og det vil regelmessig være en fordel å la seg bistå av advokat med omfattende arbeidsrettslig erfaring.
Vi er spesialister innen arbeidsrett og gir bistand over hele landet. Ta kontakt i dag.
Les utdraget fra dommen her:
INSTANS: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
DATO: | 2010-12-21 |
DOKNR/PUBLISERT: | LE-2010-70525 |
STIKKORD: | Virksomhetsoverdragelse. Diskriminering på grunn av fagforeningstilknytning. Oppreisning. |
SAMMENDRAG: | |
SAKSGANG: | Øvre Romerike tingrett TOVRO-2009-85847 - Eidsivating lagmannsrett LE-2010-70525. (10-070525ASD-ELAG/, Saksnr: 10-70822 ASD-ELAG/). |
FORFATTER: | Lagdommer Fritz Borgenholt, ekstraordinær lagdommer Knut Sandvik, lagdommer Sverre Nyhus. Meddommere: Einar Østerdahl Poulsson, Stein Asthøy. |
Spørsmålet om det foreligger en virksomhetsoverdragelse:
I arbeidsmiljøloven kap. 16, som regulerer arbeidstageres rettigheter ved en virksomhetsoverdragelse, er i § 16-1 første ledd « virksomhetsoverdragelse » definert slik:
« ....... overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. » |
§ 16-1 første ledd er en videreføring av reglene i den tidligere loven § 73 A, og en lovfesting av EU-direktiv nr, 2001/23 EF om virksomhetsoverdragelse artikkel 1 nr 1b.
Den grunnleggende dommen om hvordan identitetsvilkåret skal forstås, er EF-domstolens dom av 18. mars 1986 i saken Jozef Maria Antonius Spijkers mot Gebroeders Benedik Abattoir CV og Alfred Bendik en Zonen BV.
Av denne fremgår:
« Det fremgår således af en samlet vurdering af direktiv 77/187 og af ordlyden af dettes artikel 1, stk.1, at formålet med direktivet er at sikre en fortsættelse af de bestående ansættelsesforhold inden for en økonomisk enhed, selv om den skifter indehaver, og det må følge heraf, at det afgørende ved vurderingen af, om der foreligger en overførsel i direktivets forstand, er, om den pågældende økonomiske enhed har bevaret sin identitet. Et forhold er således ikke omfattet af begrepet overførsel af virksomheder, bedrifter eller dele af bedrifter, blot fordi den pågældende virksomheds aktiver overdrages. I et tilfælde som det i sagen omhandlede må der således ske en nærmere vurdering af, om der er tale om en endnu bestående økonomisk enhed, som afhændes, hvilket navnlig må lægges til grund, såfremt den nye indehaver rent faktisk fortsætter eller genoptager driften i form af de samme eller tilsvarende økonomiske aktiviteter. |
Ved afgørelsen af, om dette må anses for tilfældet, må der tages hensyn til samtlige omstændigheder omkring afhændelsen, herunder hvilken form for virksomhed eller bedrift der er tale om, hvorvidt der er sket en overtagelse af de fysiske aktiver som for eksempel bygninger og løsøre, værdien af de immaterielle aktiver på tidspunktet for overdragelsen, hvorvidt den nye indehaver overtager størstedelen af arbejdsstyrken, om kundekredsen overtages samt i hvor høj grad de økonomiske aktiviteter før og efter overdragelsen er de samme, og hvor længe virksomhedens drift eventuelt har været indstillet. Det bemærkes dog i denne forbindelse, at alle disse omstændigheder kun kan indgå som enkelte elementer i den samlede bedømmelse, der skal foretages, og at de derfor ikke kan vurderes isoleret. » |
Høyesterett behandlet spørsmålet om virksomhetsoverdragelse i dommen gjengitt i Rt-2006-71 (SAS). Med bakgrunn i Spijkersdommen ble det i premiss 72-74 uttalt følgende:
« For at reglene om virksomhetsoverdragelse skal komme til anvendelse, stilles det etter EF-domstolens praksis for det første krav om at overførselen gjelder en selvstendig økonomisk enhet. De kommer ikke til anvendelse ved overføringer av enkeltaktiva i en virksomhet. |
For det andre stilles det krav om at virksomheten er overført til ny innehaver på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter (« fusjon »). Det er imidlertid ikke noe vilkår at det foreligger noe direkte kontraktsforhold mellom den tidligere og nye virksomhetsinnehaver, se blant annet EF-domstolens dom av 25. januar 2001 i saken Oy Liikenne Ab mot Pekka Liskojärvi og Pentti Juntunen ( 61999J0172 ) avsnittene 28-30 med nærmere henvisninger til tidligere praksis. I arbeidsmiljøloven er sammenslåingsalternativet ikke utrykkelig nevnt, da slike transaksjon er antatt alltid å måtte ha grunnlag i en avtalemessig disposisjon, se Ot.prp.nr.71 (1991-1992), side 33 . |
For det tredje må den virksomhet som blir videreført av den nye virksomhetsinnehaver, i det vesentlige være den samme som ble drevet av den tidligere innehaver. Dette er blitt uttrykt på den måte at virksomheten må ha bevart sin identitet etter overføringen. » |
Som det fremgår av det gjengitte, må 3 vilkår være oppfylt før det foreligger en virksomhetsoverdragelse. Det må foreligge en selvstendig økonomisk enhet, denne må være overført, og den må etter overføringen ha bevart sin identitet.
Det er enighet mellom partene om at de to første vilkårene er oppfylt. Det er imidlertid uenighet om er hvorvidt LSGs flycateringvirksomhets identitet er bevart etter at Gate Gourmet overtok kontrakten med SAS.
Som det fremgår av bla. Spijkersdommen skal det foretas en helhetsvurdering hvor enkeltelementer ikke alene er avgjørende.
Lagmannsretten har ved avgjørelsen av om det foreligger en virksomhetsoverdragelse delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet - Borgenholt, Nyhus, Sandvik, og Asthøy - er kommet til at Gate Gourmets overtagelse av SAS-kontrakten er å anse som en virksomhetsoverdragelse.
Det fremgår av Rt-2006-71 at « den virksomhet som blir videreført av den nye virksomhetsinnehaver, i det vesentlige [ må] være den samme som ble drevet av den tidligere innehaver » for at identiteten skal være ivaretatt.
De generelle oppgavene Gate Gourmet utfører for å oppfylle kontrakten, er i prinsippet de samme som LSG tidligere utførte. Det dreier seg om å ta i mot mat og pakke den med nødvendig utstyr på forsvarlig og foreskreven måte. Selskapet tilbereder selv svært lite mat, og mye av maten leveres av samme leverandør som tidligere. Gate Gourmet har også ansvar for tilfredsstillende oppbevaring av maten og å frakte maten ut og om bord på flyene. Pakkingen skjer i utstyr innkjøpt eller stilt til rådighet av SAS. Leveransens art er med andre ord tilnærmet den samme som LSG stod for. Dette er et moment det er lagt vekt på i rettspraksis, jf Rt-2006-71 , premiss 89. Tjenesten utføres også overfor de samme, dvs SAS og deres flypassasjerer, jf samme dom premiss 93. Verken SAS eller selskapets passasjerer kunne merke noen forskjell etter at Gate Gourmet hadde overtatt kontrakten. Det legges til grunn at den kontrakten som nå er inngått mellom SAS og Gate Gourmet hva angår tjenestenes art, ikke avviker på noe avgjørende punkt fra den kontrakten som tidligere var inngått med LSG, jf Rt-2010-330 (Bardufoss Flyservice), premiss 65.
Gate Gourmet driver virksomheten fra egne lokaler. Lokalene er utstyrt med lasteramper, kjøle- og fryselagre, samt øvrig utstyr som er nødvendig for å ivareta cateringfunksjonen. Frakten ut til flyene skjer med spesialbiler som Gate Gourmet leaser. Dette kan tilsi at virksomhetens identitet ikke er bevart.
På den annen side overtok Gate Gourmet betydelig utstyr som SAS eide, og som LSG tidligere hadde benyttet. Dette gjelder for eksempel de traller og skap som mat og drikke oppbevares i når det fraktes ombord i flyene, men også gjenbruksutstyr som benyttes ved serveringen om bord. Gate Gourmet overtok også en stor mengde taxfreevarer direkte fra LSG, og det er nå samme leverandør av taxfreevarer som det har vært tidligere. Gate Gourmet overtok også mye engangsutstyr fra LSG som brukes i forbindelse med pakking og servering. Også taxfreevarene og engangsutstyret er eid av SAS. Den betydelige mengde utstyr som på denne måten er overtatt, trekker i retning av at det foreligger en virksomhetsoverdragelse.
Det er opplyst at det ble ansatt totalt 184 personer i Gate Gourmet i forbindelse med overtagelsen av kontrakten. 62 av disse - vel 33% - kom fra LSG. En del av de som kom fra LSG, var nøkkelpersoner i virksomheten, og derved betydelige identitetsbærere.
Det kan bla nevnes at Gate Gourmet som følge av overtagelsen av kontrakten måtte opprette en dispatchfunksjon, noe selskapet ikke hadde hatt tidligere. En dispatcher har en kontrollfunksjon i forhold til at leveransene blir riktige og i dispatchstillingene ble det ansatt noen personer som hadde erfaring fra denne funksjonen i LSG. I Rt-2006-71 , premiss 92, er det lagt vekt på at det var en ikke ubetydelig andel av de ansatte som kom fra den tidligere virksomheten.
I denne sak ble ca 170 personer oppsagt i LSG da selskapet mistet kontrakten. Gate Gourmet ansatte 184, hvorav 62 kom fra LSG. Etter flertallets syn utgjør dette en ikke ubetydelig del av de ansatte, og de er gjennom sitt antall og sin spesielle kompetanse betydelige identitetsbærere. Det kan dessuten legges til at en del av de ankende parter var blant de som kom fra Gate Gourmet til LSG helt tilbake i år 2000, og de har fulgt den faktiske virksomheten over en lang periode.
Virksomheten lå aldri nede i forbindelse med skiftet av kontraktspart. Hadde virksomheten ligget nede over noe tid før den ble gjenopptatt av ny kontraktspart kunne mye av identiteten vært tapt. Dette er imidlertid ikke tilfellet her.
Etter en samlet helhetlig vurdering er flertallet kommet til at det foreligger en virksomhetsoverdragelse.
Mindretallet - Poulsson - er kommet til at det ikke foreligger en virksomhetsoverdragelse og bemerker:
Mindretallet legger særlig vekt på at det i denne saken er en tjenesteytende bedrift som har fått oppdraget for en ny tidsperiode på bekostning av den tidligere tjenesteytende bedriften. I disse tilfellene vil graden av likhet mellom den driften tidligere og ny driver utfører, naturlig nok i stor grad være tilstede. I disse tilfellene vil det også være lite eller intet tidsavbrudd i driften. Det er derfor mindre grunn til å legge vekt på at LSG avsluttet sitt arbeide for SAS 30. april, og Gate Gourmet begynte sitt arbeid for SAS den 1. mai. Det er heller ikke særlig grunn til å legge vekt på at det var de samme/eller svært likeartede tjenester som ble levert til SAS. Høyesterett har heller ikke tillagt disse momentene særlig vekt ved skifte av tjenesteyter, jfr. Rt-1997-1965 (Stavanger Catering) og Rt-2001-248 (Olderdalen Ambulanse).
Verken i LSG eller i Gate Gourmet var kontrakten med SAS den eneste, da begge også hadde andre oppdrag. Men SAS kontrakten var det markert største oppdraget. Ingen av oppdragstakerne hadde skilt ut oppfyllelsen av kontrakten med SAS til en egen avdeling/seksjon. Begge steder ble oppfyllelsen av SAS oppdraget utført av ansatte som også arbeidet med andre oppdrag. Når den gjelder den utvidete kundegruppen, flypassasjerene, har denne gruppen større likhet med busspassasjerene i EF domstolens dom C-172/99 (Liikenne), enn med sykehuspasientene i C-340/01 (Sodexho).
De to momentene som får størst betydning for totalvurderingen, blir derfor i denne saken spørsmålet om overføring av aktiva/verdien av aktiva og overtakelse av ansatte. I 2 saker, C-172/99 (Liikenne) og C-340/01 : (Sodexho), fant EU-domstolen at foretakene var karakterisert av maskinene/utstyret. Og intet utstyr ble overført fra den som tapte anbudet til den som vant anbudet.
I likhet med de to sakene preges også denne saken av at det er utstyret, i større grad enn de ansatte, som preger driften. I saken C-172/99 (Liikenne), hvor det bakenforliggende grunnlaget var bussdrift i en kommune, overtok det nye selskapet ingen av bussene fra den tidligere driver, og det ble heller ikke overtatt utstyr fra kommunen som var oppdragsgiver. Her fastslo EU- domstolen at det ikke var overføring av virksomhet, selv om 33 av 45 sjåfører fikk ansettelse i det nye selskapet. I saken C-340/01 (Sodexho), fant EU domstolen at det var overføring av det alt vesentligste av nødvendig lokaler og utstyr fra oppdragsgiveren til den nye driver. Selv om ingen ansatte hadde fulgt med over, fant EU domstolen derfor at direktivets regler om overføring av virksomhet kom til anvendelse.
Gate Gourmet hadde behov for 184 nye medarbeidere for å oppfylle kontrakten. 62 av disse kom fra LSG. Gate Gourmet overtok intet fra utstyr fra LSG. Men SAS stilte, på samme måte som SAS hadde gjort overfor LSG, traller, brett osv til rådighet for Gate Gourmet. Dette utstyret som SAS stilte til rådighet for Gate Gourmet, hadde en ikke ubetydelig verdi. Men Gate Gourmet opererte med egne highliftbiler og fra egne lokaler med Gate Gourmets eget utstyr. Det legges til grunn at Gate Gourmets egen innsats av aktiva var markert større enn de aktiva som ble stilt til rådighet fra SAS.
Mindretallet legger etter dette til grunn at det i nærværende sak ikke er overført tilstrekkelig med aktiva og ansatte til at det foreligger en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kapittel 16.
Vi bistår klienter over hele landet.