Arbeidsmiljøloven § 14-12 c: Solidaransvar for innleier

(1) Virksomhetersom leier inn arbeidstaker etter § 14-12, hefter på samme måte som en selvskyldnerkausjonist for utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling i § 14-12 a, inkludert krav som følger av tariffavtale som nevnt i § 14-12 a tredje ledd. Ved solidaransvar etter første punktum hefter solidaransvarlig også for feriepenger opptjent i tilknytning til kravet.

(2) Arbeidstaker må fremme skriftlig krav overfor innleievirksomheten senest innen tre måneder etter kravets forfallsdato. Solidaransvarlig skal betale kravet innen tre uker etter at kravet er kommet frem.

(3) Solidaransvarlig kan nekte å dekke kravet dersom arbeidstakeren visste at forutsetningen for arbeidsoppdraget var at lønn mv. helt eller delvis skal dekkes av den solidaransvarlige.

(4) Solidaransvaret gjelder ikke når det er åpnet konkurs i bemanningsforetaket."

• Les mer om: Arbeidsleie
• Les mer om: Arbeidsmiljøloven § 14-12 b: Opplysningsplikt og innsynsrett ved arbeidsleie

§ 14-12 c (1) innebærer at innleide arbeidstakere fritt kan velge om de vil fremme forfalte krav på lønn mv. mot utleieren eller innleieren. Bestemmelsens formål er dels å motivere innleiere til å velge seriøse bemanningsforetak, dels å styrke de ansattes muligheter for rettidig oppgjør. Ved innfrielse av slike rettmessige krav fra innleide arbeidstakere kan innleieren vanligvis kreve regress fra bemanningsforetaket. Innleieren bør derfor vurdere å stanse betaling av utestående fakturaer fra bemanningsforetaket for å motregne regresskravet med de beløp som er utbetalt til innleide arbeidstakere.

Solidaransvaret er begrenset til likebehandling av lønn og de øvrige arbeidsvilkår som er opplistet i § 14-12 a. Feriepenger basert på lønnskravet kan i så fall kreves av innleieren tidligere enn feriepengene ellers ville ha forfalt etter ferielovens bestemmelser.

• Les mer om: Arbeidsmiljøloven § 14-12 a: Likebehandling ved arbeidsleie

§ 14-12 c (2) regulerer formen og gir en kort frist for slike krav mot innleieren. Ved manglende utbetaling/oppgjør fra bemanningsforetaket kan utleide arbeidstakere ikke vente lenger enn nødvendig før de skriftlig fremsetter kravet mot innleieren. Etter tre måneder er det for sent, da kan kravet bare rettes mot utleieren, eventuelt NAV lønnsgaranti hvis det senere åpnes konkurs hos bemanningsforetaket. Noe som er langt mer tidkrevende.

Når arbeidstakerens skriftlige krav er fremsatt mot innleieren, kan innleieren kreve at arbeidstakeren sannsynliggjør sin beregning av kravet. For eksempel ved kopi av arbeidsavtale, oppdragsbekreftelse og lønnslipper fra dennes bemanningsforetak. Hvis kravet fremstår som rettmessig, må innleieren betale arbeidstakeren innen tre uker fra mottakelsen av det skriftlige kravet. Deretter vil det løpe renter på kravet etter lov om renter ved forsinket betaling.

Hvis både innleieren og utleieren bestrider kravets rettmessighet og nekter å betale, er det opp til arbeidstakeren å forfølge dette videre. Om nødvendig gjennom søksmål for domstolene.

I § 14-12 c (3) er det unntak for rene misbrukstilfeller. Nærmere bestemt der den utleide arbeidstakeren visste at bemanningsforetakets forutsetning for oppdraget var at lønn mv. skulle dekkes av innleier. I så fall slipper innleieren å betale som en konsekvens av den innleide arbeidstakerens bevisste valg. Innleieren har imidlertid bevisbyrden for at arbeidstakeren visste at slikt misbruk var bemanningsforetakets plan.

§ 14-12 c (4) avgrenser dette solidaransvaret mot de tilfeller hvor det åpnes konkurs hos bemanningsforetaket. I slike tilfeller kan kravet bare rettes mot bemanningsforetakets konkursbo og NAV lønnsgaranti. Hvis innleieren har utbetalt kravet til den innleide arbeidstakeren før en konkursåpning, kan innleieren tre inn i arbeidstakerens krav mot konkursboet og NAV lønnsgaranti. Krav mot NAV lønnsgaranti, som tar betydelig tid å få behandlet, vil formodentlig bare være aktuelt hvis innleieren ikke har utestående fakturaer fra bemanningsforetaket å motregne sitt regresskrav i, se foran.

Merk ellers at dette ikke er de eneste reglene om solidaransvar. Innleieren risikerer også å bli solidaransvarlig overfor innleide arbeidstakere for lønns- og arbeidsvilkår på områder som er omfattet av allmenngjorte tariffavtaler. Arbeidstakeren kan i så fall velge å fremme krav mot innleieren etter de reglene som gir best vilkår. Overfor Skatteetaten kan innleieren også bli solidarisk ansvarlig for skatt og avgift som bemanningsforetaket ikke har betalt i anledning oppdraget, enten dette skyldes utleierens manglende vilje eller evne til å betale, herunder også der hvor det åpnes konkurs i bemanningsforetaket.

• Les mer om: Innleiebedriftens solidaransvar for lønn, feriepenger, skatt og avgift ved arbeidsleie
• Les mer om: Innleie av arbeidskraft - Din [Guide]

Vi bistår klienter over hele landet.