Arbeidsmiljøloven § 2-3: Arbeidstakers medvirkningsplikt

(1)

Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.

(2)

Arbeidstaker skal:

a) bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader,

b) straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet,

c) avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse,

d) sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen,

e) melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet,

f) medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende,

g) delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver, jf. § 4-6 fjerde ledd.

h) rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet.

(3)

Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde."

Bestemmelsen innleder medarbeidstakerens medvirkningsplikt i forhold til virksomhetens HMS-arbeid, verne- og miljøarbeid og til å gjennomføre tiltakene som arbeidsgiver iverksetter for å skape et godt arbeidsmiljø.

Det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvaret for både HMS og arbeidsmiljø, men arbeidstakerne må altså være klar over at de har en lovpålagt plikt til å medvirke til at tiltakene som arbeidsgiver iverksetter faktisk gjennomføres.

Annet ledd oppstiller en del konkrete plikter som tillegges arbeidstakerne.

Etter bokstav a plikter enhver arbeidstaker å bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet samt medvirke til å hindre ulykker og helseskader.

Dette underbygger hvor viktig det er at arbeidsgiver følger opp at arbeidstakerne faktisk bruker slikt verneutstyr, og arbeidsgiver kan således ikke fraskrive seg ansvaret ved eventuelle ulykker ved å henvise til at arbeidstakere har nektet å bruke slikt utstyr. I tillegg plikter arbeidstakere å vise aktsomhet ved utførelsen av sitt eget arbeid.

Bestemmelsen skal søke å hindre at arbeidstakeren opptrer på en slik måte at både arbeidstaker selv og eventuelle kollegaer kommer i fare.

Bokstav b oppstiller en meldeplikt for arbeidstaker i tilfeller hvor man blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for noens liv eller helse.

Bestemmelsen er typisk siktet til uforutsette hendelser som oppstår på arbeidsplassen som fører til fare for liv eller helse.

I slike tilfeller plikter ikke arbeidstakeren bare å melde fra, men også til å forsøke å avverge en eventuell fare som oppstår.

I tillegg oppstiller bokstav c en plikt for arbeidstaker å avbryte arbeidet dersom vedkommende mener arbeidet medfører fare for liv eller helse.

Bestemmelsen gir altså arbeidstaker både en rett og en plikt til å nekte å utføre farlig arbeid ut fra ens egen vurdering.

Vurderingen av om arbeidet er farlig, må naturligvis vurderes opp mot hvilket arbeid som vedkommende er ansatt til å gjøre. Det stilles nødvendigvis en høyere terskel til avbrytelse av arbeid for en politi- eller brannmann enn til arbeidstakere i andre mindre risikofylte stillinger.

Ved trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, plikter arbeidstaker å melde fra til enten arbeidsgiver eller verneombud. Dette følger av bokstav d.

Dette betyr at en arbeidstaker ikke kan forholde seg passiv i tilfeller der man blir vitne til, eller gjort oppmerksom på trakassering eller diskriminering.

En arbeidstaker skal ikke være redd for å melde fra om slike forhold, og man vil være beskyttet at arbeidsmiljøloven § 2-5 om forbud mot gjengjeldelse av en varsling. Etter at arbeidstaker melder fra om slike forhold, er det enten verneombudets eller arbeidsgivers oppgave å håndtere trakassering- eller diskrimineringssaken videre.

• Les mer om: Oppfyller varslingsrutine lovens krav?

Videre oppstiller bokstav e arbeidstakerens plikt til å melde fra om skade eller sykdom som skjer i relasjon til arbeidet.

Bestemmelsen oppstiller ikke noen krav til skadens omfang, og alle skader skal som utgangspunkt således meldes fra om.

Arbeidsgiver er etter arbeidsmiljøloven § 5-1 pliktig til å registrere personskader som oppstår under utførselen av arbeid samt sykdom som antas å ha sinn grunn i arbeidet. Arbeidsgiver er således helt avhengig av at arbeidstakerne melder fra til dem om skader eller sykdom som oppstår i relasjon til arbeidet.

Bokstav f og g retter seg mot plikter arbeidstaker har ved sykefravær.

Etter bokstav f plikter arbeidstakeren å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner.

Arbeidsgiver har en plikt til å følge opp sykefraværet og utarbeide oppfølgingsplan for den enkelte slik at vedkommende kan komme tilbake i arbeid. Oppfølgingsplanen forutsetter at arbeidstakeren medvirker ved å stille til møter og opplyse om sin funksjonsevne.

I lys av at det er et mål at en sykemeldt arbeidstaker skal komme tilbake i arbeid, plikter vedkommende også å gjennomføre hensiktsmessige tiltak for tilrettelegging av arbeidet. Lovens forarbeider presiserer imidlertid at arbeidstakeren ikke må føle seg presset til å utlevere forhold av privat karakter ved denne oppfølgingen.

Arbeidstaker er også forpliktet til å delta i dialogmøter i forbindelse med sykeoppfølgingen. Etter arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd plikter arbeidsgiver å innkalle arbeidstakeren til et dialogmøte senest innen syv uker etter at arbeidstakeren har vært borte fra arbeidet grunnet sykdom, skade, slitasje eller lignende. I møtet kan også legen (eller annen sykemelder), verneombud, tillitsvalgt, bedriftshelsetjenesten eller NAV møte dersom partene ønsker det.

Hensikten med dialogmøte er å sørge for å få en dialog og samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og å bidra til aktiv tilrettelegging og tiltak i virksomhetene.

For at arbeidsgivers arbeid med sykefravær skal ha en reell effekt, er derfor arbeidstaker forpliktet til å møte opp.

Endelig oppstiller bokstav h en plikt for arbeidstaker å rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet.

Dersom Arbeidstilsynet oppdager avvik fra loven, vil de kunne gi pålegg til arbeidsgiveren.

Dette pålegget er altså også både arbeidsgiver og arbeidstaker forpliktet til å følge.

Avslutningsvis i bestemmelsens tredje ledd fremgår det at arbeidstakere i ledende stillinger skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under både planlegging og utførelsen av arbeidsoppgaver.

Bestemmelsen er tuftet på arbeidsledere på alle nivåer i virksomheten. Bestemmelsen innskrenker ikke det generelle arbeidsgiveransvaret, men skal påse at arbeidsgiver plikter å se til at arbeidsledere har den nødvendige kompetansen slik at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Det finnes flere dommer hvor arbeidsledere i anleggsbransjen har blitt dømt for overtredelse på denne bestemmelsen.

Vi bistår klienter over hele landet.