Arbeidsmiljøloven § 2 A-4: Forbud mot gjengjeldelse

Det står følgende i bestemmelsen:

§ 2 A-4.Forbud mot gjengjeldelse

(1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med §§ 2 A-1 og 2 A-2, er forbudt. Overfor innleide arbeidstakere gjelder forbudet både for arbeidsgiver og innleier.

(2) Med gjengjeldelse menes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel

a) trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden

b) advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering

c) suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff.

(3) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.

(4) Dersom arbeidstaker legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik gjengjeldelse

I første ledd heter det at gjengjeldelse mot en arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2 A-1 og § 2 A-2 er forbudt. Som det fremgår av annet ledd kan enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet bli sett på som en gjengjeldelse.

Det er videre opplistet en rekke eksempler på hva som kan anses som gjengjeldelse. Både formelle sanksjoner så som oppsigelse og avskjed, samt mer uformelle sanksjoner som endringer i arbeidsoppgaver, forbigåelse ved opprykk e.l. vil kunne anses som gjengjeldelse. Dette gjelder også sjikanering, utfrysing og trakassering.

Ikke enhver handling fra arbeidsgivers side skal imidlertid anses som en gjengjeldelse, og arbeidsgiver må kunne ha rett til å imøtegå opplysninger som arbeidstaker har gjort gjeldende i varselet.

Tredje ledd stadfester at forbudet mot gjengjeldelse også gjelder for arbeidstakere som har gitt til kjenne at de vil varsle. Arbeidstaker har for eksempel signalisert at man vil varsle, dersom de aktuelle forholdene ikke endres eller opphører.

Bestemmelsens fjerde ledd fastslår at det er arbeidstaker som må legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse. Det er deretter arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at det ikke har funnet sted slik gjengjeldelse. Det stilles ikke strenge krav. Dersom arbeidstaker har varslet, og kort tid etterpå mottar en formell eller uformell reaksjon, vil det kunne være tilstrekkelig.

• Les mer om: Varsling: Oppfyller varslingsrutine lovens krav?

Vi bistår klienter over hele landet.