Ansattes rettigheter ved sykdom

For å få arbeidstakere raskere tilbake i arbeid, har lovgiver innført en aktivitetsplikt for arbeidstakere som er sykemeldt over en viss periode, jf. folketrygdloven § 8-4. Plikten innebærer at en arbeidstaker som er sykemeldt, så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker, må være i arbeidsrelatert aktivitet for å få sykepenger. Det er arbeidsgiver som må iverksettes slike arbeidsrelaterte tiltak. Arbeidstaker er kun unntatt fra aktivitetsplikten dersom medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller når arbeidsgiver kan dokumentere at dette ikke lar seg gjennomføre på arbeidsplassen, jf. folketrygdloven § 8-4. Arbeidsgivers vurdering av hvilke tiltak det er mulig å iverksette, skal baseres på en avveining av relevante hensyn som arbeidets art, virksomhetens størrelse og arbeidstakers forhold.

Videre plikter arbeidsgiver å utarbeide en oppfølgingsplan i samarbeid med den sykemeldte, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6. Arbeidet med denne oppfølgingsplanen skal starte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstakeren har vært helt eller delvis borte fra jobben i fire uker. Hensikten med oppfølgingsplanen er å identifisere hva som skal til for at arbeidstakeren skal kunne fungere i sitt arbeid. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og en plan for videre oppfølging. Hvor omfattende planen skal være, vil bero på hvor omfattende arbeidstakerens funksjonssvikt er.

I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-6 skal arbeidsgiveren også innkalle den ansatte til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Situasjoner der en slik innkallelse er åpenbart unødvendig kan eksempelvis være i tilfeller der arbeidstaker har en alvorlig sykdomstilstand hvor det kan fastslås at arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet eller tilfeller der det er åpenbart at arbeidstaker innen kort tid uansett vil vende tilbake til full jobb uten tilretteleggingstiltak. Dialogmøtet må avholdes senest innen syv uker etter at arbeidstaker ble sykemeldt.

Arbeidsgivers tilrettelegging ved arbeidstakers sykdom, er avhengig av samarbeid med arbeidstaker. Arbeidstaker plikter herunder å medvirke ved utarbeidelsen av oppfølgingsplanen for å få til en hensiktsmessig tilrettelegging av arbeidet. Hvis arbeidstaker nekter å medvirke, kan det heller ikke kreves at arbeidsgiver skal iverksette tiltak. Arbeidstaker plikter også å møte til dialogmøtene med arbeidsgiver. Legen/ annen sykemeldende behandler skal delta på møtene, både dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det eller der arbeidstaker alene ønsker det. Arbeidstaker har imidlertid rett til å forholde seg taus om sin diagnose dersom vedkommende ønsker det.

Dersom arbeidstaker nekter å ta imot behandling, rehabilitering eller ikke medvirker ved tilrettelegging fra arbeidsgiver, kan dette være oppsigelsesgrunn. Arbeidstaker har imidlertid et vern mot oppsigelse de første tolv månedene etter at sykdommen inntrådte. Dette gjelder der oppsigelsen skyldes sykefraværet, jf. arbeidsmiljøloven § 15-8. Dersom arbeidstaker misligholder sin medvirkningsplikt, kan retten til sykepenger falle bort, jf. folketrygdloven § 8-8. Ved manglende medvirkning, vil NAV sende ut forhåndsvarsel om stans av sykepengeutbetalingen slik at den sykmeldte skal gis mulighet til å komme med innsigelse. Det skal i varselbrevet angis en konkret begrunnelse på hva den manglende medvirkningen består i.

• Les mer om: Arbeidstakers vern mot oppsigelse etter verneperiodens utløp.
• Les mer om: Hva kan arbeidsgiver gjøre ved mistanke om at sykdom ikke er reell?
• Les mer om: Oppfølging av sykemeldte - nye regler
• Les mer om: Arbeidsregler for unge arbeidstakere
• Les mer om: Kan tilbakevendende sykefravær gi grunnlag for oppsigelse?

Vi bistår klienter over hele landet.