Konsulentavtale

Når en virksomhet har behov for å kjøpe tjenester fra selvstendige oppdragstakere, bør de foreta en vurdering av om det egentlig foreligger et arbeidsforhold. Grensen mellom oppdragstakere og arbeidstakere kan være uklar, og hvis man trår feil kan det få både arbeidsrettslige, økonomiske og skattemessige konsekvenser i tillegg til at det er straffbart.

Det anbefales derfor at virksomheter får juridisk bistand ved denne vurderingen slik at de er på sikker grunn. Hvorvidt en person skal regnes som arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering der flere momenter må vurderes. Disse vil bli nevnt i det følgende.

En oppdragstaker er selvstendig næringsdrivende og den oppgaven oppdragstakeren utfører for oppdragsgiver skal skje i konsulentens næring. Man sier typisk at en oppdragstaker jobber for egen regning og risiko noe som er i motsetning til arbeidstakere hvor det er arbeidsgiver som bærer risikoen for arbeidsresultatet.

I et arbeidsforhold har arbeidstakeren en plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning slik som oppdragstakere har muligheten til. Videre vil en arbeidstaker ha plikt å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet. Dette er annerledes for oppdragstakeren da han ikke skal underordne seg noens ledelse.

I et arbeidsforhold skal arbeidsgiver stille til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer o.l. noe som ikke er tilfelle for oppdragstakere som skal stille med slike arbeidsredskaper selv.

I motsetning til en arbeidstaker mottar ikke oppdragstakeren lønn, men fakturerer oppdragsgiveren for det arbeidet han har utført. Dersom man som virksomhet tegner en konsulentavtale med konsulenten, mens det i realiteten foreligger et arbeidsforhold, kan dette som nevnt få både arbeidsrettslige, økonomiske og skattemessige konsekvenser for både arbeidsgiveren og oppdragstakeren.

For det tilfelle at en som er tilknyttet selskapet som selvstendig oppdragstaker likevel er å anse som arbeidstaker, vil de lover som regulerer arbeidsforhold komme til anvendelse. Det gjelder bestemmelsene i ferieloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.

De arbeidsrettslige konsekvensene av at en person blir sett på som arbeidstaker, og ikke selvstendig oppdragstaker, vil derfor automatisk medføre at virksomheten bryter bestemmelser i en eller flere av disse lovene.

Dette kan medføre rettslige prosesser, erstatningsansvar, og i visse tilfeller også straffansvar for virksomheten. Virksomheter som kjøper tjenester bør derfor ha et bevisst forhold til temaet, både ved avtaleinngåelsen og under kontraktstiden.

Vi bistår klienter over hele landet.